Spøkelsesbyen
som ble gjenfødt.
Et fiskevær som døde, og kom tilbake. Ekspedisjonen er én brikke i en mye eldre fortelling om Nyksund — om havet, menneskene, og hva som skjer når noen bestemmer seg for å holde lyset tent.
Hver vinter, når stormene kommer, sitter vi inne ved peisen og hører det samme som folk har hørt her i halvannet århundre — havet som slår mot moloen, vinden som leter mellom bryggene. Ingenting har endret seg, og samtidig har alt endret seg. Restauranten du spiser i, vinen vi heller, ostekaken vi serverer — det er et resultat av at noen, gang på gang, bestemte seg for å bli.
Fra 1885 til nå.
- 1885
Et fiskevær blomstrer
Nyksund er ett av Vesterålens viktigste sildevær. Båter fra hele kysten legger til kai. Det bygges hus, brygger, salteri, butikk, skole, bedehus.
- 1900
Toppen
Opp mot 800 mennesker bor og arbeider her i sesongen. Posten kommer to ganger i uken med dampbåt fra Bodø.
- 1934
En storm endrer alt
Stormnatten i februar 1934 ødelegger flere fartøy. Båtene blir større. Havna i Nyksund blir for liten.
- 1970
Stillhet
Den siste familien flytter. Vinden går alene gjennom de tomme bryggene. Nyksund er en spøkelsesby.
- 1984
Karl-Heinz kommer
Den tyske sosialpedagogen Karl-Heinz Nickel ankommer med en gruppe ungdommer i terapi. Sammen begynner de å rydde, snekre, restaurere. Nyksund får pust på ny.
- 2003
Vi åpner dørene
Ekspedisjonen tar imot sine første gjester. Et lite kjøkken, ni rom, ett bord ved vinduet. Et løfte: vi skal lage mat verd å reise hit for.
- I dag
En del av historien
Tjueto år senere er vi fremdeles her. Ca. 20 fastboende deler vintrene med oss. Om sommeren fyller vandrere, kunstnere og reisende fra hele verden bordene våre.
Hvem vi er nå.
Eieren er tysk og kom hit for å bli. Kjøkkensjefen er nordlending med passport-stempler fra Lyon, San Sebastián og København. Servitørene snakker norsk, engelsk og tysk — og av og til litt fransk. Noen har vært her i tjue år, noen er nye i sommer.
Vi kjøper det meste lokalt. Fisken kommer fra båtene i Myre og Stø, av og til direkte fra naboen som la til kai i går. Lammene er fra fjellsiden vår. Grønnsakene fra gårdene rundt Sortland. Tørrfisken har hengt på hjell ved kysten siden januar. Brødet bakes hver morgen. Ostekaken — den lager vi sjøl, og oppskriften forblir hemmelig.
Vintrene er lange og stille. Sommerne er korte og fulle. Vi har valgt å være helårsåpent fordi vi mener Nyksund er like vakker i januar som i juli — vi skal bare ha noen å dele den med.
Hver dag begynner her med båtens første fangst. Hver kveld slutter med stearinlys, vin, og noen som har funnet veien hit.